Don't be scared.
Guatemala is so much more.
Hei! Jeg heter Håkon (… eller nå heter jeg egentlig mest Anton).
Jeg er 21 år og kommer fra Oslo. Etter videregående tok jeg to
år på filmfagskole i Lofoten, nå er jeg på utveksling i Guatemala.
Og her skal jeg bli i fem måneder.
Dette er første tanker og inntrykk etter noen dager i landet.
Guatemala ligger i Mellom-Amerika og er ett av tre land i et
utvekslingsprosjekt som heter Spor. De andre landene er Norge
og Tanzania. Hvert år drar ungdom fra disse landene til et av de
andre landene for å lære om kulturen og livet på et annet
kontinent. I år er vi fire nordmenn i Guatemala: Amani (20), Mina
(19) Aurora (21) og meg. Vi skal blant annet lære spansk, bo hos
vertsfamilier og jobbe som barneskolelærere. Jeg forventer at
dette kommer til å bli tidvis hardt, men samtidig uforglemmelig.
Den norske Spor-organisasjonen har forberedt oss grundig:
”Dere skal krasjlande i fremmed kultur”.
MEXICO
BELIZE
EL SALVADOR
GUATEMALA
HONDURAS
NICARAGUA
Guatemala City, 9. september 2014
01
Så langt har det meste gått bra. Den første uka skal vi bo i
hovedstaden Guatemala City. Her skal vi få forskjellige kurs fra
den guatemalske Spor-organisasjonen og bo hos vertsfamilier
tilknytta dem.
Men den første natta kunne jeg dessverre ikke sove hos verts-
familien min. Det hadde vært et skytedrama på veien dit, og en
buss hadde kjørt gjennom skuddvekslinga. Sjåføren og to
passasjerer mista livet.
Isteden sov jeg hos vertsfamilien til Amani, hos en flott kar som
jobber i Spor og heter Byron. Byron kjører bil. Sist gang Byron
tok buss var han vitne til at en dame fikk halsen skåret over med
kniv, så nå tar han aldri buss mer.
"Calzada Rooselvelt", Guatemala City.
Litt før klokka 17 en vanlig mandag.
På Spor-kontoret neste morgen får vi ferske aviser, men det
står ingenting om gårsdagens skytedrama. Forklaringen jeg får
fra de andre: Journalistene rapporterer ikke om ting som skjer
etter arbeidstid (skytingen var kl. 22). Senere den samme dagen
får vi presentasjoner om Guatemalas historie, økonomi og
politiske situasjon fra to jenter utdanna ved universitetet i
Guatemala. En av dem setter opp denne konsekvensrekka:
”Lack of education -> poverty -> bad health -> insecurity”, fulgt
av spørsmålet: ”How to fix Guatemala?”
Men hvis noe skal kunne fikses, må man ikke ha noe som er
ødelagt? Er Guatemala ødelagt?
Amani, Mina, Aurora og jeg er ikke her for å drive bistand eller
komme med norske fasitsvar. Vi er her for å lære, oppleve og
prøve å forstå. Og så skal vi prøve å formidle det videre.
Dag to avsluttes med et veldig opplysende besøk på den norske
ambassaden. På veien ut møter vi en smilende guatemalsk dame
som jobber på ambassaden. ”Bienvenidos a Guatemala” sier
hun, og tar seg tid til å gi oss ett godt råd: ”Don't be scared.
Guatemala is so much more!”
