07

Så felte jeg en liten tåre

mens jeg så på Google

Holiday Doodle, og følte

meg overhode ikke patetisk.

Patzún, 26. desember 2014

Snart flytter vi fra Patzún, og mest sannsynlig kommer vi aldri

tilbake. Går det an å si noe om hva slags følelse man sitter igjen

med etter to måneder i en Maya-landsby på høyfjellet i

Guatemala?

Følelsen av å ha vært langt hjemmenfra er sterk. Likevel, selv

om de språklige og kulturelle barrierene har vært høye, sitter jeg

igjen med en følelse av at det er så uendelig mye mer som gjør

oss like. På en måte spiller det ikke noen rolle hvor i verden man

er – folk er folk. Vi har alle våre små og store gleder, og klarer

alltid å finne noe å bekymre oss over.

Det er kveld og første juledag. Det er ikke så ofte jeg sitter i stua

fordi stua også er soverommet til vertsmora mi, men denne

kvelden gjør jeg det. Vertsmora og vertsbroren min ligger ved

siden av hverandre i senga og ser på TV. En amerikansk film

dubba på spansk. Jeg sitter foran mac-en min og skal til å gjøre

litt research før nyttårsturen til Amani og meg. Jeg åpner

Google, som av og til har en liten video eller animasjon over

søkefeltet. Første juledag 2014 hadde Google denne videoen

over søkefeltet (se nedenfor). Den har absolutt ingenting med

Guatemala å gjøre, men på en eller annen undelig måte gjorde

den sterkt inntrykk på meg, og jeg ble sittende og tenke på at

hele verden er ett. Hvertfall når det er jul.

Go to main page
Previous
Next