

Hvis de lever bra
med kluten,
lever jeg bra
med kluten.
Før vi dro til Guatemala ble jeg
enig med meg selv om at det
blir viktig å føle seg hjemme de
stedene vi bor, ikke bare bo der.
Nå er vi ferdig på språkskolen og
har flytta tilbake til Patzún. Her skal
vi bo de neste to månedene mens vi
jobber på barneskole. Men å føle seg
helt hjemme er lettere sagt enn gjort.
Det er så mye som er forskjellig.
En dag ved middagsbordet fortalte vertsmora mi
en historie fra Norge. (Da Guatemala ble ramma av et
stort jordskjelv i 1976 og vennskapsbåndene mellom Norge og
Guatemala ble etablert, var vertsmora mi en del av den
guatemalske delegasjonen som ble sendt til Norge.) Hun fortalte
at de var bedt i et bursdagsselskap, og i inngangspartiet måtte
alle ta av seg skoene og henge fra seg jakkene før de kunne gå
inn. Jeg venta på fortsettelsen, men dette var historien. Folk
måtte ta av seg skoene og henge fra seg jakkene.
Jeg har selv med meg et par tøfler i bagasjen, men de har jeg
ikke fått bruk for. Her i Guatemala er det ingen som bruker
tøfler. Alle går med sko inne. Det er heller ikke så vanlig å kle av
seg når man kommer inn. Tvert imot. Rommet mitt, og de fleste
rom generelt, har betongvegger og flisgulv, ingen panelovner
eller varmekilder. På morgenen og kvelden er det bikkjekaldt,
men jeg klager ikke. Jeg pakker på meg alt jeg har av ull og
varme klær.
Heldigvis er det varmt vann i dusjen. De dagene vi har vann, vel
og merke. Vi har vann på tirsdager, torsdager og lørdager. Den
første gangen jeg dusja skjønte jeg ikke hvorfor det lå en klut
oppå krana, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte tegninga.
Strømmen er nemlig ikke i orden, så hvis man ikke bruker kluten,
får man støt. Men hvis de lever bra med kluten, lever jeg bra
med kluten.
I bagasjen har jeg også med meg en del bøker, og for å kunne
lese på senga tenkte jeg å gå til innkjøp av en liten lampe til
det provisoriske nattbordet mitt. Patzún er et tettsted med
godt over 20.000 innbyggere, men her finnes det ingen butikker
som selger lamper. Kun lyspærer. I Guatemala virker det ikke
som om man bruker lamper, det trengs ikke. Hvert rom er
utstyrt med en kraftig pære midt i taket som lyser opp hele
rommet. Ferdig med det.
Jeg håper ikke jeg er kravstor, jeg prøver bare å føle
meg hjemme. Men i Norge har vi flere ting og enda
flere penger. Her i Patzún klarer folk seg rett og
slett med mindre, det er en annen måte å leve på.
En slags lampe fikk vi riktignok tak i. Vertsmora
mi undersøkte saken nærmere, og for et par
dager siden kom hun inn på rommet mitt med
et søtt, lite nattlys for barn, dekorert med Disney-
figurer, til å plugge rett inn stikkontakten.
Så nå trenger jeg bare å finne en butikk som
selger skjøteledninger.
Patzún, 31. oktober 2014
05
Vertsmora mi steker tortillas.